Litt Ford Taunus-historie:
Den følgende detaljerte historikken er stort sett hentet
fra Martin Landhages hjemmeside (http://www.algonet.se/~ma-la/). Mange artige
detaljer her, men hvis du bare vil ha kortvarianten, kan du klikke på
linkene under og raskt få svar på følgende:
Den aller første Taunusen som ble presentert i Svensk
Motor Tidning i august 1939:
Den aller første Taunusen kom i 1939
og etterfulgte modellen Ford Eiffel. Ford Verke AG i Köln, som konstruerte
bilen, tok navnet Taunus fra et bergmassiv i Tyskland.
I 1952 kom Taunus 12 og Taunus
12m (G13) med en 1,2 liters motor. Tre år senere kom dessuten Taunus
15m (G4) med en litt sterkere motor, men fortsatt var sideventilerte motorer
tingen.
I 1957 kom den første Taunus
17m Standard og De Luxe (P2). Disse skilte seg ganske markant fra de tidligere
12m og 15m. For det første var karosseriet tatt fra Ford Crown Victoria,
noe som ga bilen et klassisk 50-talls utseende. For det andre hadde bilen
en rekkefirer på 1698 kubikk, eller 1.7 liter. De Luxe-modellen var
dessuten tofarget:
Når bilen kom, ble den en enorm suksess, og den ble solgt
fram til 1960. I 1960 (i Tyskland) kom neste
bil i Ford Taunus sin historie, nemlig Taunus 17m Super og TS (Taunus Sport
- P3). Bilen hadde et helt nytt karosseri og lignet ingen annen bil:
Motoren var likevel den samme som i P2. Den ble siden forbedret
med automatchoke, to ports forgasser og 1.8 liters motor (P3TC og P3FC). Denne
bilen ble solgt, i ulike varianter, fram til 1964.
De senere årsmodellene hadde, i tillegg til de nevnte
forbedringene, også skivebremser framme og fire gir (i stedet for tre).
Som ekstrautstyr fantes trippteller, krommet bakdel, ryggelys samt Saxomat.
Saxomat var en halvautomatisk girkasse uten clutch, operert
av en kontakt i girspaken.
Parallelt med at Taunus 17m kom i begynnelsen av 60-tallet,
kom nye versjoner av Taunus 12m og 15m (P4). Disse hadde et litt mindre og
mer firkantet karosseri. Det svært unike med disse modellene var at
de hadde en V4-motor med framhjulsdrift, noe som var svært uvanlig på
den tiden.
1965-modellene (som kom høsten
1964), brakte med seg forandringer, men også problemer. Da kom nemlig
Taunus 17m og 20m Super (P5) med V4 eller V6 (20m) motorer.
V4-motoren skulle komme til å skape
en del problemer for Ford. Pakningen i topplokket holdt ikke ved høye
hastigheter, så det kom kjølevann inn i sylindrene. V6-motorene
på 2.0 liter gikk imidlertid svært godt.
Våren 1965 kom dessuten en Taunus 20 TS som hadde en
V6-motor med hele 100 hk. En annen nyhet på 20m TS var at den hadde
girspak på gulvet (alle andre hadde rattgir). Taunus 17m og 20m ble
solgt fram til 1967.
I 1968 kom
nye forandringer. Da forsvant nemlig "Taunus". Dette
var for å viske ut det dårlige ryktet som Taunus 17m (P5) hadde
gitt Ford. Bilen hadde i tillegg fått et helt nytt karosseri og så
mer ut som en amerikaner.
I 1969 kom de siste m-modellene
(P7/2). Først 17m og 20m, men fra 1970 også 26m. P7/2 skilte
seg fra P7/1 gjennom at man hadde spedd på det amerikanske utseendet
ennå mer. Nå sto dessuten FORD med separate bokstaver både
foran og bak, og grillen var blitt mer konvensjonell med rette "striper".
17m fikk til slutt en V4-motor på 2 liter og 20m en V6
på 2.3 liter, så egentlig burde de hatt navnene 20m og 23m. Siden
man hadde tatt bort "Taunus" på 17m og 20m måtte man
gjøre dette også på 12m og 15m.
I årenes løp kom det en del cabriolet og coupé-modeller,
samt OSI. Alle bygdes av Karl Deutch karosserifabrikk,
med unntak av OSI (Officine Stampaggi Industriali) i Turin i Italia. Her er
en 1968 OSI som nå går i Nederland:
OSI var egentlig en 20m TS som med sitt
italienske karosseri fikk et særegent utseende og kun ble laget i et
fåtall eksemplarer mellom 1966 og 1968.
Ford M ble laget til og med 1972.
Hva som skjedde med Ford Taunus
fra og med 1970, kan du lese mer om på vår tekniske side.
Etter krigen kom en videreutviklet versjon
av denne 1939 Taunus'en. Etterfølgeren var på 1172 kubikk og
fikk oppnavnet "kuppelryggen" (Bückel - the hunchback).
Otosan-Taunusen ble produsert
i Tyrkia fra 1985 til 1993. Taunus 1.6 GL og 2.0 GLS ble produsert i årene
1985-1993.
I årene 1990-1993 fikk modellene en ansiktsløftning
i modellene Taunus GT og Taunus GTS. Sentrallås, servostyring, elektriske
vinduer og femtrinns girkasse var standard på 2.0 modellene. Som option
fantes air-condition og firetrinns automatkasse.
Fra 1990 fikk dashbordet et nytt utseende som ligner BMW's
i at det er vinklet framover mot føreren. Les mer om Otosan-Taunusen.
Dette forteller tyrkiske Mustafa som selv har en Otosan-Taunus,
(se bildesiden under Hilsninger fra utlandet).