Frodes bildemiks:
Denne bilen, en 1975 1.6 L, i EU-godkjent bruksstand, var med
på treffet på Gol i 2001 og ble deretter solgt.
Etter tre uker med skilter røyk registerreima, med påfølgende
motor/topp-ras, så jeg ble "nødt" til å handle meg en delebil: en 1.6 L, '75
stasjonsvogn i samme farge. Det er en modena grønn 1974 1,6 stasjonsvogn
(den startet en liten "stv. trend"på gårdsplassen, tror
jeg) - se andre nyanskaffelser.
Den grønne 75 modellen som jeg brukte motoren i er i daglig drift etter
salget. Nå er den utstyrt med et "lass" med extra lys og nytt
sidevindu. Noen kastet et tre gjennom det forrige (til eierens store ergrelse
og fortvilelse) -ellers er han veldig fornøyd med den.
Forstillinga holder liv i en 82 modell Bravo i daglig drift,
mens dynamoen tjenestegjør i en 78 mod. 1,6 i full vigør.
Bildene er fra jeg kjøpte den, til det aller siste,
da den var plukket for absolutt ALT brukbart og stod hos høgger'n:
Så delebilen fikk gjort nytte for seg.
Denne grå 4-dørs'n solgte jeg. Det er en 2.3 GLS. Den er produsert
i 9/79, og er dermed en av de aller første med det nye karosseriet.
Forskjellige stadier av samme bil, en 1,6 -78-modell. Originalen
først:
"Second look". Taunus'en ble "torpedert"
av en Volvo 240. Dessverre ville ikke forsikringsselskapet betale så
mye, men et bakgårdsverksted grovrettet og sparklet den. Etterpå
ble den "lakkert" med Bengalakk. Idéen var å gjøre
den gjennomført harry. Jeg vil si at vi klarte det.
Her burde vel 80-talls inspirasjonen være klar - harryfaktor
15?
3rd edition. Etter noen år går man lei av at den
påtatte "harry-looken" ikke blir oppfattet som det den er
ment: Humor! Derfor er det kanskje på tide å moderere seg litt?
En 2.0 V6 med sveisede skjørt og skjermutbyggere. Lakken
kostet 14 000 på slutten av 80-tallet. Dessverre hadde eieren et uheldig
møte med et tre, og høyre bakskjerm ble "knust"(!).
Jeg kjøpte den for 2000 på midten av 90-tallet og solgte den
videre for 2001.
