Tredje versjon av Taunus

 

Taunus har fått større baklys med tåkelys på samtlige modeller. Lysstyrken er øket for større sikkerhet.

Trykkspylingen på front-lyktene er beholdt, den patenterte aero-dynamiske grillen reduserer luftmotstanden.

(Hentet fra Ford paraden 1979/80)


Versjoner:

Stasjonsvogn fantes i 1600 basis-, L- og GL-modell.

Som før kunne automatgear bestilles til alle modeller unntatt 1300'er og soltak kunne bestilles til alle modeller unntatt stasjons-vogner.

Blant annet ekstrautstyr som kunne bestilles var: oppvarmede seter, låsbart tanklokk, halogen ekstralykter, automatisk antenne, farget glass og metallic lakk.


Spesifikasjoner:

MOTOR 1300 1600 2000 2300
Sylindervolum cm3 1297 1593 1993 2295
Boring/slaglengde 79.0/66.0 87.65/66.0 90.8/76.95 90.03/60.10
Ytelse hk DIN/kW. 59/43,4 72/53 98/72 114/
Dreiemoment kgm/o.min 9,8/3000 12.0/2700 15,4/3500 18,0/3000
Kompresjon 9,0: 1 9,2: 1 9,2: 1 9,0: 1*
Antall sylindre 4 4 4 6
Forgasser Variabel Venturi Variabel Venturi Dobbel Weber Dobbel Solex
Kapasitet motorolje 3,5 l 3,5 l 3,75 l 4,5 l
Kapasitet kjølevæske 5,8 l 5,8 l 6,1 l 6,9 l

Gass-støtdempere blir standard, mykere fjærer likeså. Fjærsetting-en og dempereffekten er utprøvet spesielt for norske forhold og er mykere enn før. (Kilde: Ford paraden 79/80)


Fords liste over basis Taunus utstyr:

 

L-versjon har basis som over, samt:

 

GL-versjon har i tillegg til basis- og L-utstyr også:

 

S-utstyr:

Kunne leveres til L og GL personbiler, samt GL stasjonsvogn med 2,3 l V6-motor.

 

Ghia-versjonen har utstyr som GL og i tillegg:


Taunus kom med ny forgasser, variabel venturi, for ideell luft-hastighet og bensintilførsel ved alle turtall. (Kilde: Ford paraden 79/80)


Tilbake til teknisk info