Norske Taunuser funnet på nett:
Et sted nordpå går denne '75-modellen, en 1600L som eies av Ståle.
Flere og større bilder av bilen finner du her, og litt ekstra slitasje på en pen veteranbil, ser du her.
Denne sistemodellen var Ståles forrige bil.
Denne '82 modellen har vi funnet på forumet til Ford Motorsport Club Norway og den eies av signaturen Butthead.
Han som hadde sett den, beskriver den slik i forumet:
"Fikk øye på en Taunus 2dør uten aeroplasten.
Sykt tøff i blanksvart og Ecoshjula kler den modellen rått. Ikke noe rulla kosedyrbefengt ironivrak dette.
Lenge siden jeg har sett en forseggjordt Taunus. Den hadde vært tøff med 2.8 og automat."
Prosjekt ombygging til 2.3 V6
Første bil ut er denne '75 coupeen. Tore, som engang
eide bilen, skriver dette om den:
Kjøpte bilen i 1986, da med 1,6 liters rekkefirer.
Prosjekt ombygging til 2,3 liters V6:
Større bremsetromler bak (fra 8" til 9"). Skiftet likegodt
hele bakakselen. Tok fra 2.0 V6 for den har samme utveksling.
Større radiator. (Granada-radiator passet... egentlig ikke)
Kraftigere fjærer foran. Kjøpte nye fjærer til Taunus V6.
Pga. V6-motorens utseende måtte også girkasse skiftes. Starter
står på motsatt side. Og så måtte mellomaksel skiftes.
Her lå problemet. De er SJELDNE...
Fikk bilen godkjent hos Ford og på Biltilsynet. Hadde bilen i 3 år,
før jeg solgte den.
Funnet på: http://home.c2i.net/t_nordvik/tore21.htm
Den neste bilen er funnet på samme nettsiden som bilen over og eieren
kaller den en 1981 2.8 GLS:
Ombygd en gang før jeg kjøpte den fra Taunus
2.0 Bravo II til Taunus 2.3 GLS. Godkjent slik og ytterligere ombygd.
Isatt en 2,8 liters V6 med ca. 136 hk. Kjøpte den i 1989. En virkelig
morsom bil.
Bilen har servostyring. (Sjelden vare...) Slet faktisk ut en
motor og kjøpte så en 2.9 liters motor med forgassertopp (1993).
Enda morsommere. Hadde bilen i 7 år.
En kar som heter Tom-Ivar har også hatt Taunus og han
beskriver bilen slik:
Så kom 1996 og lysten på motorsykkel tok overhånd.
Derfor ble Sierra'n solgt og sykkel innkjøpt. Men utpå høsten
måtte jeg jo ha en bil, så derfor kjøpte jeg en Taunus
av min søster. Bilen var en 1979 modell 1.6 L.
Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at "L" stod
for LAT!
Bilen var i utgangspunktet veldig bra den, kun 90 000 Km på telleren.
Men den var kjøpt ny av et pensjonist par hvor det var fruen som kjørte.
Bilen hadde antakelig aldri vært over 60 Km/t.
Min søster kjøpte den i 1991 og hun overskred heller ikke noen
fartsgrenser. Å si at bilen var "daukjørt" er et understatement.
Etter to "Redex" kurer, èn Farris kur samt fysisk fjerning
av koks i utblåsningskanaler, klarte den 110 Km/t på flatmark!
(i medvind)
Artig bil i grunn. Vektfordeling 80-20, hvorav de 20% er på bakhjulene.
Den oppfører seg i alle fall slik på vinterføre!
Dessuten er den utstyrt med aktivt motstyrende bakaksel.
Noe som medfører at du må kontrastyre selv ved kjøring
rett frem!
Det hører med til historien at jeg ikke hadde samvittighet til å
utrydde en hel gummiplantasje, så jeg unnlot å bytte noen dusin
foringer…….
Funnet på: http://home.online.no/~t-brandb/exbiler.htm